MOTORPSYCHO PERF. TIMOTHY'S MONSTER
Under Øyafestivalen i august skal Motorpsycho framføre mesterverket Timothy’s Monster i sin helhet. For noen uker siden satte vi i gang en avstemming på våre nettsider, hvor publikum kunne bestemme hvilket album Motorpsycho skal spille under Øyafestivalen i sommer. Valget falt på Timothy’s Monster fra 1994, som var en klar leder gjennom flere uker. Vi og en masse fans gleder oss nå til å kunne oppleve denne bautaen i norsk rock i sin fulle bredde og lengde.
OM MOTORPSYCHO
Over 20 år etter oppstarten er Motorpsycho fortsatt landets mest spennende og produktive rockeband. Gjennom et hav av album og EPer har de beveget seg gjennom hårete testosteronrock, psychpop, spaceprog, folk, eksperimentell støy og masse mer. Siden Lobotomizer i 1991 og helt fram til årets Heavy Metal Fruit har de vist seg som et uforutsigbart og kompromissløst band med en svært lojal fanbase. Mange er enige i at det er på scenen Motorpsycho virkelig viser sine styrker og det er ikke sjelden låter både blir lengre, mektigere og større enn de låter i innspilt utgave. Dette er rett og slett et av de viktigste norske rockfenomenene de siste 20 årene og spesielt gledelig er det å fortsatt kunne følge et band som hverken ligger på latsiden kvalitativt eller med tanke på utgivelsesfrekvens. Årets Øya-konsert kan bli som en våt drøm av godlyd for mange tusen psychonauts, som Motorpsycho-entusiaster gjerne kaller seg.
OM SKIVA
Timothy’s Monster ble gitt ut høsten 1994 og kom ut som dobbel CD og trippel LP. De første 11 låtene er hovedsakelig preget av et Motorpsycho i melodiøst humør. De siste fire er noe drøyere. Skiva er en herlig balansegang mellom fengende og utfordrende. Under innspillingen hadde den daværende kjernen av Bent Sæther, Hans Magnus ’Snah’ Ryan og Håkon Gebhardt med seg Lars Lien og Helge ’Deathprod’ Sten. Herlighetene er spilt inn i Trondheim gjennom vinteren og våren 1994. Den ble gitt ut av EMI og deres historisk viktige label Harvest, som i Storbritannia og/eller USA har stått for utgivelser av storheter som Love, Pink Floyd, Syd Barrett, Deep Purple, Iron Maiden,The Saints, The Undertones, The Wire, Can, Soft Machine og The Pretty Things.
Vi gleder oss til å høre Leave It Like That, Beautiful Sister, Wearing Yr Smell, The Golden Core og A Shrug And A Fistful ljome utover Middelalderparken og store deler av Oslo Øst. For å være helt ærlige, gleder vi oss til alt sammen.
Det er ingen tvil om at Timothy’s Monster er en av de aller sterkest norske albuma noensinne og vår avstemming viser det er mange som fortsatt setter pris på dette mektige verket. Under kan du lese noen sitater som viser hvordan samtid og ettertid har mottatt Timothys Monster.
NTB (ved utgivelsen høsten 1994): Sammen tegner de to CDene et bredt og fascinerende bilde av Motorpsycho, som til tross for sin sentrumstilnærming, har bevart sin lekne holdning og eksperimentelle lyst. Det sørger igjen for at Timothy’s Monster byr på stadige overraskelser og pussige detaljer som skaper spenning og dramatikk. Skremmende bra!
1001 album du må høre før du dør (bok, norsk utgave 2006): …Timothy’s Monster var bomben som sprengte alle grenser for hva man kunne tillate seg på et norsk rockalbum.
Beat (ved utgivelsen høsten 1994): …musikalsk er Timothy’s Monster en smeltedigel med uansvarlig gjenstridige ingredienser: Her er klassisk pop og klassisk metal blandet, vendt og kastet rundt med de merkeligste figurer som resultat. Og gjerne tilsatt brokker av all verdens musikalske sjangre som krydder.
Norsk rock historie (bok 2009): Dobbeltalbumet ble en umiddelbar klassiker, preget av voldsomme ambisjoner, store høyder, dype daler og selvsikker kraft.
Bergens Tidene (ved utgivelsen høsten 1994): Motorpsychos låter kiler i øret, irriterer, drar deg videre inn i et sært univers av slepende vokaler, vevre kor og akustiske gitarer, blandet med svart og hvit radiostøy, tung og forvrengt bass. Og raseri som bobler rett under overflaten. Samtidig er platen skimrende lyrisk. Hele albumet er velstøpt og styggvakkert produsert.
