Intervju: Melvins

av
Andreas Milde
foto: Erik Moholdt

Jeg vet ikke om ’shit-pommes frittes’ er et uttrykk man bør bruke for mye uten å bli sammenlignet med han dølle karakteren i den Lars Saabye Christensen-romanen, men det var nå uansett det jeg tenkte da jeg fikk beskjed om at jeg skulle snakke med The Melvins. Hei, de er legender jo. Hva jeg ikke ville gitt for å være en legende.

Man kan diskutere hvor viktig denne epoken kalt grunge var for musikkverdenen. Greit nok de fikk frem band som Nirvana og Pearl Jam, men ikke så altfor mye mer. Var ikke vokalisten i Audioslave en grunger? ’Nuff said… Men en ting ikke alle vet om storheter som Nirvana og Pearl Jam var at de alle hadde Melvins som forbilder da de vokste opp. Kurt Cobain var nesten fanatisk opptatt av bandet, og det var en av grunnene, sammen med Abba og the Beatles, til at han dannet Nirvana.

Melvins ble dannet i en fuktig kjeller i Aberdeen, Washington i 1983, og de har holdt det gående siden. Selvfølgelig med en hel haug med utskiftninger. Men mannen med stålullhåret, Buzz Osborne, har holdt det gående hele tiden. Gamle mannen med det sølvgrå håret.

Jeg står og slapper av ved Camp Indie da jeg får en telefon fra plateselskapsdamen. ”Hvor er du? Bandet sitter her og venter på deg nå?”
”Hva?!? Du sa jo at det var om en time?”
”Neineineeeeei….eller, jo, det gjorde jeg jo. Pokker. Rekker du å spurte hit nå eller?”
”Jeg er jo en gammel sprinter så jeg skal gjøre mitt beste.”
Jeg merket fort at den lille løgnen jeg nettopp hadde servert i telefonen, ville komme til å knekken på meg. Ti minutter senere kom jeg fram til teltet hvor Melvins satt og ventet, men det tok enda ti minutter før jeg klarte å fullføre en hel setning. Så vi slappet av litt før vi startet og bare satt og så helt uanstrengt på hverandre en stund.

Jeg fikk beskjed om at jeg fikk femten minutter med gutta, og ikke noe mer. Femten minutter. Femten minutter med et band som har spilt i over tjue år. Ja, ja, det er bare å klinke til. Bare synd at de var mye mer interessert i å svare på alt annet enn det jeg spurte om…..

Beklager boys, det var visst noen misforståelser som oppsto her. Håper ikke dere måtte vente lenge?
- Neida, vi klarer oss bra vi. Er det du som skal gjøre intervjuet liksom?
Eh, ja. Går det bra?
- Selvfølgelig, kunne vært hvem som helst for min skyld.
Ser jeg ikke ut som en som gjør intervjuer mener du?
- Slapp av nå, gutt. Vi setter oss inn i traileren her, så kan du få spørre om akkurat hva du vil.
Fett!

Jeg setter meg inn i en campingvogn omgjort til intervjutrailer sammen med Melvins-sjef Buzz Osborne og trommis Dale Crover.
Maan, Dale Crover spilte i Nirvana. Og her sitter vi.

Dere begynner ikke å bli lei av å reise så mye rundt nå som dere begynner å dra på åra?
- Hei, vi er ikke gamle vi. Vi er i vår absolutt beste alder, så bare pass deg, haha. Men jo, vi begynner å bli jævlig lei av dette her egentlig. Skulle egentlig bare holdt meg hjemme i Hollywood jeg. Trygt og godt.
Ja, for Hollywood er mye tryggere enn Oslo. Skjønner det. Du stemmer Bush og du vel?
- Hva var det?
Ehh, ingenting. Så hvor lenge har dere holdt sammen nå?
- Vel, det har jo vært en del forskjellige konstellasjoner opp gjennom da. Men vi har vel holdt på en…. Ja, hvor gammel er du?
Jeg, vel jeg er født på åttitallet i allfall. Så vidt.
- Da var du så vidt født når Melvins ble til da. Tror hele showet startet i 1983. Jo, det var i 1983 det startet.
Wow, det er en stund ja. Men, hvis dere er så lei av å reising og turnering. Hvorfor gjør dere dette da.
- Fordi dere betaler oss vel. Vi fikk et godt tilbud, så vi kom over. Så enkelt er det.
Så dere er ikke ute på turne nå altså?
- Nei, nei, nei. Vi spiller bare denne giggen så reiser vi tilbake om et par dager. Så du kan bare begynne å anbefale ting vi bør se.
Tja, dere kan jo ta en liten tur opp i åsen. Se på hoppbakker og natur.
- Hey, det hørtes faktisk flott ut. Skriv det ned Dale. (Dale Crover later som om han skribler ned noe, og putter en imaginær lapp i lomma)
Hva mer?
Neeei jeg vet ikke jeg. Har aldri vært på ferie her før. Ta og stikk opp på Schrøders å spis dere mette på god norsk tradisjonsrik mat.
- Ja hvorfor ikke, kunne trengt meg noe god mat nå snart.
Men over til, eller rettere sagt tilbake til… er dere virkelig så lei av å spille i band?
- Hehe, neida neida. Vi bare drar deg i leggen skjønner du vel. Vi er tross alt voksne mennesker, så vi vet når vi skal gi oss. Vi elsker å spille vi, det er derfor vi fortsatt er her. Bare kikk rundt deg da mann. Hvordan kan man ikke elske dette her?
Ikke sant, trodde dere var helt bak mål jeg nå.
- Neida, vi er ikke det. Vi har spilt ca. 2000 show nå, og det kommer bare til å bli flere og flere i årene som kommer. Dere blir ikke kvitt oss så lett. Men man kan jo si at man blir lei av bransjen da, selve musikkindustrien. Den får du billig av oss, vi forsøker å ha minst mulig med den å gjøre.
Sikkert et smart valg…

Melvins spiller en god blanding av punk og metal, musikk for de med baller i buksene altså. Og de damene som skinner seg og er tøffe selvfølgelig. Når man blar seg gjennom tidligere intervjuer med Melvins, så kan man lese at de først og fremst er inspirerte av punkband som Black Flag, rolige rockeband som the Swans og metal fra gamleskolen som Black Sabbath og Led Zeppelin. Melvins har som sagt holdt det gående siden jeg gikk rundt i bleier, og Buzz Osborne har vært med helt siden han dannet bandet. Dale Crover har vært med siden 1984, så han kan vel kalles fast medlem han også egentlig. De siste årene har de også hatt med seg Jared Warren og Coady Willis, på henholdsvis bass og trommer, fra bandet Big Business. Det var slik vi så de på Øya i sommer også. Og ja, du leste riktig, Melvins operer faktisk med to trommeslagere.

Under Øya så spilte også Big Business på Garage etter at Øyafestivalen var ferdig. Da var både Buzz og Dale å se i publikummet der nede i kjelleren (red.anm: Crover var vel på scenen store deler av konserten.)

Jeg prøver meg litt forsiktig igjen jeg. Hvor gamle er dere nå?
- Det er viktig for deg det her altså. Du kan jo si at vi startet Melvins når vi var lei av å jobbe rundt i drittjobbene våre, og da var vi vel ca 18-20 år. Så kan du regne ut selv.
Huff nei, det blir for mye for meg på en slik varm dag. Skal finne fram kalkulatoren når jeg kommer hjem. (Tror jeg kom fram til at de var rundt 43-44-45 år gamle. Imponerende.)
Men hvorfor tok dere navnet Melvins? Hvor kom den ideen fra?
- Ja si det, det er så lenge siden, så det husker vi ikke lenger, hahaha. Neida, vi skal prøve å minnes tilbake til de gode gamle dagene. Det var et sted hvor jeg (Buzz) jobbet, som hadde en utrolig døll fyr som sto bak kassa der. Han het Melvin. Melvin var den mest upopulære fyren der, og vi følte at det var et passe teit navn til bandet vårt. Dette kan du bare slå opp på internettet, mister.
Jeg veit, jeg har egentlig gjort det allerede, men hva skulle vi snakket om da?
- Ah, du er proff, skjønner det nå.
Hvordan vil dere beskrive soundet deres nå, når dere er blitt eldre og bedre musikere, enn da dere var unge og urutinerte.
- Vi er ikke blitt noe bedre musikere, det er helt sikkert. Vi spiller fortsatt samme musikken, mye energi og bråk. Men vi kan vel si at soundet vårt er mer massivt. Spesielt live kommer dette bra fram, nå som vi har fått med en ekstra trommis også.
Ja det virker brutalt, men det funket jo som bare det.
- Synes du? Så bra.

Er dere fortsatt like aktive på låtskriversiden? Driver dere å jobber med noe nytt materiale nå?
- Vi kunne gjort det, hvis vi ville. Men vi gjør det ikke. Orker ikke ennå.
Skjønner, man skal ikke slite seg helt ut heller.
- Dale har jo sitt andre band også da, Altamont. Der driver du vel å trikser og fikser litt?
-Joda, jeg skriver ganske konstant der egentlig. Men ingen konkrete planer er lagt. Ølen deres smaker godt her nede synes jeg, tror du vi kan få litt til?
Og der skiftet vi tema skjønner jeg, skal se meg litt rundt jeg…..

Melvins har som sagt inspirert en hel generasjon med artister, og de har turnert rundt omkring i hele verden med mange av de aller største. Deres inspirasjon på Nirvana er jo allerede nevnt, men også Tool, som er gode venner av bandet. Mastodon, som bidrar på tributeskiva til Melvins og Boris, som har tatt navnet sitt fra en Melvinslåt. De har også turnert med Nine Inch Nails, Kiss, Primus, White Zombie, og tidligere nevnte Tool. Skjønner fort at disse gutta har bred erfaring fra musikkscena.

Melvins er nå signet på Ipecac Records, som er labelet til freakrockeren Mike Patton. Det passer dem kanskje perfekt å være på en slik label ettersom de ikke er så glade i den kommersielle bransjen. Buzz spiller jo også i Fantomas, som er et av Mike Patton sine hundre prosjekter.

Du Buzz, du har jo spilt i flere andre band opp i gjennom tidene også, blant annet sammen med Mike Patton i Fantomas. Hvordan er det å spille med han karen der?
- Burde det vært spesielt? Det er ikke det. Det er som å spille i band med Dale det.
Har hørt at han er litt vrien. Han er i hvert fall ganske eksperimentell, og bruker kanskje noen litt ukonvensjonelle måter når han lager låter. Eller?
- Han liker i hvert å tro det selv. Han pleier å sitte på øving å si ’oooh, jeg er så eksperimentell, ooh, jeg er så annerledes enn alle andre, ooohhh….’ Men nei, han er ikke det.
Men du liker han?
- Mmmmm, nei.
Ok.
- Joda, selvfølgelig gjør jeg det.
Ah, Buzz, kom igjen a’….

Hvis man regner med diverse liveskiver, studioalbum og andre utgivelser, så har Melvins noe sånt som 25 skiver på samvittigheten. De har vært signet på små labels, på majorlabels, de har blitt droppet av majorlabels og de har droppet små labels. De har opplevd det meste innenfor rock’n’roll, og for den uoppmerksomme mann (som meg selv?) så kan det virke som om gutta er drittlei det de driver med. Men som de selv sa, da hadde de ikke vært her….

Men boys, dere trives jo her på Øya, det klarte jeg å lirke ut av dere. Men hva syns dere om å spille på festivaler?
- Vi gjør ikke festivaler. No way!
Så hva gjør dere her da?
- Ah, stemmer det. Men vi liker uansett ikke festivaler, bortsett fra denne da. Vi får aldri sett de andre banda, vi får ikke noen soundcheck, og det blir liksom ikke en ordentlig konsert da.
Men dere er fornøyde med giggen her da, var dere ikke?
- Joda, vi bare drar deg i leggen mann.
Jah, begynner å bli en vane det nå.
- Det er sånn vi liker det liksom, men nå begynner jeg å føle for å strekke på beina. Har du mye igjen eller?
Ingen verdens ting, men da ses vi i kveld på Garage da?
- Indeed we do!